Her er en oversettelse av sammendraget til en artikkel jeg nettopp har sendt avgårde til Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society:
Tidligere studier har påvist en sammenheng mellom unormalt kalde forhold ved bakken og unormalt svake vestavinder i stratosfæren. Store deler av det nordlige Asia, Europa og Nord-Amerika har vist seg å kjøles ned i den modne og sene fasen av hendelser med svake virvler i stratosfæren. En stor del av disse temperaturendringene er knyttet til endringer i de troposfæriske trykkmønstrene Northern Annular Mode og North Atlantic Oscillation (NAO – Den nordatlantiske oscillasjonen). Den tilstynelatende koblingen mellom stratosfæren og troposfæren kan ha relevans for værvarsling, men bare dersom koblingens tidmessige og romlige natur er kjent. Her viser vi, ved hjelp av 51 år med reanalyse-data, at den troposfæriske temperaturutviklingen relativt til svake virvler i stratosfæren går gjennom en rekke veldefinerte stadier, inkludert geografisk distinkte kaldluftsutbrudd. Helt i starten av svake virvelhendelser finnes det et forløpersignal i form av en sterk høytrykksanomali over Nordvest-Europa. Samtidig opptrer langlivete og robuste kaldanomalier over Asia og Vest-Europa. Noen uker senere, i den modne fasen av svake virvelhendelser, oppstår en mer kortlivet kaldanomali utenfor kysten av Nord-Amerika. Sannsynligheten for kaldluftsutbrudd i de forskjellige fasene og de svake virvlenes livssyklus øker med 50–80 % i fire nøkkelregioner. Dette viser at den stratosfæriske polarvirvelen inneholder informasjon som kan brukes til å forbedre varslingen av kaldluftsutbrudd. 300-årlige preindustrielle kontrollkjøringer av 11 klimamodeller stemmer overens med resultatene våre.
Artikkelen kan lastes ned her.
Erik Kolstad 