Det er fint å tenke på at vi har en statsminister som tror at ny teknologi kan løse klimaproblemene, men det hadde vært spennende å få vite hvilken teknologi han mener.
Under lanseringen av sin nye bok, viste Stoltenberg helt korrekt til den globale utfasingen av KFK-gassene (de som laget hullet i ozonlaget) som en suksess. I følge aftenposten.no sa han:
De gassene er så godt som borte. Og de er jo ikke fjernet ved at vi ikke lenger har kjøleanlegg i bilen eller bruker deodoranter, vi har bare andre deodoranter og andre kjøleanlegg. Dét er fortellingen om de fleste miljøproblemer. Da må det også være mulig å løse klimaproblemet.
Norge ligger under
Men statsministeren vet at klimakrisen er, for å si det mildt, større i omfang enn ozonkrisen. Hele verden har gjort seg avhengig av fossile brensler som olje, gass og kull, og vi slipper ut mer drivhusgasser som CO2 (karbondioksid) enn noensinne.
Det holder ikke å bytte fra AXE til Cosmica denne gangen. Det er som om vi ligger under 0–2 når ordinær tid er ute. Forventningene foran COP15, det store klimatoppmøtet i København i desember, er store. Dersom vi skal unngå farlige klimaendringer, må vi få slutt på den globale handlingslammelsen siden Kyoto-avtalen ble signert i 1997.
+ 2 grader
CO2-innhold måles i enheten ppm (parts per million), som sier hvor mange milliondeler av luftens volum som består av CO2. I «pre-industriell» tid, altså frem til 1800-tallet, var CO2-innholdet i atmosfæren forholdsvis stabilt på omtrent 280 ppm. I 2008 var det på 386 ppm, en økning på en tredjedel og høyere enn på flere millioner år.
Med dagens vekst i CO2-innholdet på omtrent en halv prosent i året kommer det opp i 560 ppm rundt år 2080. Dette tilsvarer en dobling av det pre-industrielle nivået og vil i følge klimamodellene gi en global oppvarming på to grader eller mer.
Ikke før år 3000
Merk at utslipp ikke er det samme som innhold. CO2-utslippene øker i dag med 2–3 % i året, altså betydelig raskere enn CO2-innholdet i atmosfæren. Dette er fordi karbon har et komplekst kretsløp. I dag tas omtrent en tredjedel av utslippene opp i havet, mens det i tillegg tas opp CO2 i vegetasjonen og jordsmonnet. Dermed skulle man kanskje tro at CO2-innholdet ville ha gått raskt ned dersom man stoppet utslippene.
Nye resultater indikerer imidlertid at selv om vi klarer å kutte alle utslipp idet CO2-innholdet i atmosfæren når 560 ppm, så vil ikke CO2-innholdet synke til dagens nivå før i år 3000.
I klartekst betyr dette at alt det vi med dagens vekst slipper ut de neste 70 årene, vil det ta naturen 1000 år å absorbere. Den globale oppvarmingen vil fortsette i lang tid selv med store reduksjoner av utslippene.
Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor Stoltenberg er tvunget til å være optimistisk på teknologiens vegne. Det er vi alle; uten innovative teknologiske løsninger kommer CO2- og temperaturkurvene til å peke altfor bratt oppover.
Mens vi venter på Mongstad
Men hvilken teknologi er det egentlig vi er optimistiske på vegne av? Regjeringen planlegger i samarbeid med StatoilHydro å bygge et gasskraftverk som trekker ut CO2 og lagrer den i berggrunnen under havet utenfor Mongstad. Håpet er at denne teknologien på sikt kan spres til andre kraftverk rundt i verden, for eksempel til de mange kullkraftverkene i Kina. Slik CO2-fangst er uhyre viktig, men den gjør ingenting med utslippene fra mobile enheter som biler og fly.
Mens vi venter på Mongstad må vi tenke nytt. Jeg blir stadig sikrere på at vi blir tvunget til å hente ut CO2 fra vanlig luft. I dag er det vegetasjonen og havet som gjør dette, men ikke på langt nær raskt nok og i stort nok omfang.
Bygge kunstige trær
Jeg tror vi kommer til å bli nødt til å bygge kunstige trær. Det finnes allerede enkle prototyper på slike. Ved hjelp av forholdsvis enkel kjemi kan man binde CO2 opp i natron (NaHCO3), en av ingrediensene i bakepulver. Deretter kan CO2-en skilles ut og lagres ved anlegg som Mongstad. Og dette er bare ett av mange forslag til hvordan fangst fra vanlig luft kan gjøres. Bedre utnyttelse og vedlikehold av jordens vegetasjon og jordsmonn er en annen opplagt løsning.
Gjødsle med jern
Britiske Royal Society gav 1. september ut en rapport om geoengineering, som de definerte som «bevisste, storskala inngrep i jordens klimasystem med hensikt å redusere global oppvarming». Alt fra innsprøyting av svovel i stratosfæren til gjødsling av havet ved hjelp av jern ble vurdert, men CO2-rensing av vanlig luft ble regnet som et helt nødvendig tiltak.
Det er dyrere med CO2-fangst fra vanlig luft enn å rense gassene der de blir sluppet ut, men den store fordelen er at det kan gjøres hvor som helst. CO2 fordeler seg jevnt i atmosfæren, slik at gassen fra et kullkraftverk i Kina i prinsippet kan hentes ut fra luften på Mongstad.
Forlik som sovepute
Men selv om CO2-fangst fra luft er både genialt og nødvendig, vil det ikke kunne kompensere fullt ut for utslippene våre. Vi må kutte kraftig i utslippene fra fossile brensler. Dette betyr at vi må høste vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft og solenergi i et raskt økende tempo.
Den norske klimadebatten dreier seg til en viss grad om gjensidig skryt blant partiene (utenom Frp) for at de kom til et klimaforlik. I realiteten ser dette forliket ut til å utgjøre en sovepute for politikerne. De er enige, så det er liksom ingen vits å fortsette diskusjonen.
Scoring på overtid
Velgerne er imidlertid opptatt av det globale klimaproblemet, og jeg mener at visjonære planer ville ha fanget oppmerksomheten deres.
Norge har takket være sin geologi og sin teknologiske ekspertise en mulighet til å være toneangivende når det gjelder CO2-fangst ikke bare fra gasskraftverk, men fra vanlig luft. Vi ligger som sagt under ved ordinær tid, men det er mulig å score både to og tre mål på overtid.
Denne kronikken stod på trykk i Bergens Tidende 8. september 2009.
Erik Kolstad 