Berit

Bildet til venstre er et kult satellittbilde av ekstremværet Berit på vei inn mot Norge natt til fredag 25. november (klikk på bildet for å se en større versjon). Enhver storm er et lavtrykk, og dette lavtrykket her er riktig imponerende. Senteret, altså der det er aller lavest lufttrykk, befinner seg på bildet rett øst for Island, og har en nydelig spiralform. Luftmassene beveger seg mot klokken rundt lavtrykkssenteret, så de «flekkete» skyene vi ser sør for Island er kald luft som strømmer ned fra Grønland. Grunnen til at skyene ser sånn ut er at den kalde luften strømmer ut over havet, som er mye varmere enn luften, slik at den varmer opp luften nedenfra. Da stiger luften, og det dannes skyer. Det er i grunn det samme som skjer når du koker vann uten lokk. Vannet er mye varmere enn luften, og det blir dannet «skyer» over kjelen. Bildet under viser lufttrykket og «frontene» ved midnatt mellom torsdag og fredag, omtrent tre timer før satellittbildet ble tatt.

Det kalles en «analyse» fordi det har blitt tegnet opp i ettertid, basert på alle tilgjengelige observasjoner. Det laveste trykket i Berit er beregnet til 944 hPa (eller millibar, mb), og det er veldig lavt for et lavtrykk på være breddegrader. Til sammenligning er rekorden for lavt lufttrykk i Bergen på 936 hPa, satt helt tilbake i 1907. Det laveste trykket som er målt siden det var 946 hPa den 29. januar i år 2000 (ekstremværet Reidun).

Den blå, taggete saken som strekker seg fra Vestlandet og ned til De britiske øyer er «kaldfronten». Den markerer grensen mellom de kalde luftmassene som jeg nevnte tidligere (sør for Island) og litt mildere luftmasser. Vi kan gjerne tenke oss at de kalde luftmassene presser seg inn mot den varme luften over Nordsjøen. Og ettersom kald luft er tyngre enn varm luft, vil den skvise seg inn under den mildere luften og dermed presse den varme luften oppover i atmosfæren. Da kan det bli dannet voldsomme skyer, og det blir gjerne lyn, torden og haglbyger langs slike kaldfronter. Nå i morges haglet det som bare det da kaldfronten passerte over Bergen. Vi ser kaldfronten tydelig på satellittbildet også, i form av et avlangt skysystem som strekker seg helt ned til den nordvestlige tuppen av Spania.

Ut fra analysen kan vi også lett se hvor den sterkeste vinden forekommer. Vindstyrke er nesten utelukkende avhengig av de lokale trykkforskjellene, og de er størst der hvor isobarene (de svarte kurvene på analysebildet) er tettest. (Merk at det ikke er der hvor trykket er lavest, men der hvor forskjellene er størst.) Altså, den sterkeste vinden ved midnatt var på Island og ned mot Færøyene. Det blåste godt her i Bergen også, opp mot 30 m/s (nesten orkan styrke) ble målt på Ulriken:

(Klikk her for alle observasjoner fra Geofysisk institutt i Bergen). Dette til tross for at vi var ganske langt fra de tetteste isobarene. Vinden er mye lavere inne i byen fordi Ulriksmasten naturlig nok er mer eksponert enn måleren inne i byen (mindre friksjon). Under ser vi varselet for midnatt mellom fredag og lørdag:

Lavtrykket skal da ligge rett utenfor Lofoten, og det vil komme veldig sterk vind i Midt- og Nord-Norge. Kaldfronten har for lengst flyttet seg østøver, så det vil ikke komme så mye nedbør i Sør-Norge. Det blir spennende å se hvor sterk vind som blir målt. Det blir nok ikke like ille som Nyttårsorkanen på Nyttårsaften 1991–1992, som er den voldsomste stormen i Norge i nyere tid. Da ble det målt hele 46 m/s, som er langt over orkan styrke, og flere vindmålere ble rett og slett konket ut.