Hva er en brå stratosfærisk oppvarming?

Følgende tekst er et redigert utdrag fra lydboken Uvær, som ble gitt ut i 2022.

Pussig nok har kalde vintre i Norge en tydelig kobling til stratosfæren, luftlaget som begynner 15–20 kilometer over hodene våre. Vinteren i 2009/10 var uvanlig kald. Midt på denne vinteren skjedde det vi kaller en brå stratosfærisk oppvarming. Dette er et fenomen som kjennetegnes av at temperaturen i stratosfæren over polområdene plutselig øker med flere titalls grader i løpet av noen få dager.

Ettersom luften ikke mottar noe solstråling om vinteren, er denne luften vanligvis kald. I frontsonen mellom den kalde luften og varmere luft lenger sør, blåser det en kraftig vind i høyden. Den sterkeste vinden finner vi som oftest på omtrent 30 kilometers høyde på omtrent 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Vinden blåser fra vest mot øst.

Når stratosfæren over polområdet plutselig varmes opp, som regel ved at varm luft strømmer til fra sør, bryter fronten sammen. Det betyr igjen at den sterke vestavinden svekkes eller til og med snur om og blir en østavind. Nede på bakken går da værmønsteret NAO, som er viktig for været i Europa, ofte inn i en negativ fase. Dette betyr at de vestavindene som fører med seg lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren svekkes. Konsekvensen for oss er at det blir mye kaldere, og i stedet for mild og fuktig luft fra sørvest får vi tilført kalde og tørre luftmasser fra øst. Slik henger sibirske høytrykk og fimbulvintre i Skandinavia sammen med det som skjer i stratosfæren i en slags kjedereaksjon.

Stratosfæriske oppvarminger er ikke et sjeldent fenomen. Etter den i februar 2010 har det skjedd flere ganger: i januar 2013, februar 2018, januar 2019, og den foreløpig siste i rekken i januar 2021. Denne siste hendelsen gjorde at det som så ut som starten på en mild vinter i desember 2020, plutselig slo om til en lang og kald periode i januar og februar 2021. En av de mest ekstreme endringene så vi i Trondheim, der temperaturen i desember 2020 var 3,5 grader høyere enn normalt, mens januar 2021 var hele 4,2 grader kaldere enn normalen.