Erik Kolstad

«Jakta på polarstormen»

Nå er dokumentarfilmen om polare lavtrykk tilgjengelig på NRK nett-TV. Den handler om det forskningsprosjektet jeg jobber på. Målsetningen er å gjøre det mulig å forbedre varsling av polare lavtrykk. Dette er en hissig værtype som dannes når det blåser kald vind fra ismassene i Arktis ned i våre havområder. Senest på onsdag (7. januar 2009) traff et slikt lavtrykk land på et annet sted enn det som var varslet dagen før. Satellittbildet under viser hele kaldluftsutbruddet denne morgenen (klikk for full størrelse).

Den kalde luften strømmer rett nedover og svakt mot venstre på bildet, fra nordvest. De høye fjellene på nordvestkysten av Spitsbergen gjør at det dannes en stripe med turbulente skyer som strekker seg helt ned til kysten. Til venstre for denne ser vi en klassisk skytype i forbindelse med slike kaldluftsutbrudd. De kalles roll clouds og er av typen Stratocumulus.

Til høyre for stripen ned fra Svalbard finner vi det polare lavtrykket. På dette tidspunktet består det av to kraftig fronter. Den buete, avlange massen av helt hvite skyer til venstre er en kaldfront. Her trenger det seg kald luft inn i relativt varme luftmasser. Den varme luften blir presset opp med voldsom kraft, og dette fører til at det dannes flere kilometer høye skyer. Denne sonen av lavtrykket er mest utsatt for det virkelige drittværet: lyn, torden, hagl og tett snøvær. Det er også her vi finner den sterkeste vinden (som altså blåste av hustak i Vest-Finnmark onsdag)

Fronten til høyre, den med en litt komma-aktig form, er varmfronten. Luften roterer jo rundt lavtrykkssenteret, så her blir varm luft fra sør i Barentshavet ført nordover. Da blir den tvunget til å legge seg oppå den kalde luften, og dette fører også til dyp skydannelse. Her er værtypen litt annerledes. Tett snøvær kan godt forekomme, men det er sjelden med lyn og torden.

Alt i alt er dette en helt vanlig situasjon i Norskehavet og Barentshavet. Når vinden snur på nord, dannes det nesten alltid polare lavtrykk i mer eller mindre moden form i de kalde luftmassene.

Mediaklipp

I forbindelse med visningen av filmen om det prosjektet jeg jobber på, har det vært litt mediedekning de siste dagene:

> Aftenposten: «Is og uvær truer i nord», 27. des. 2008

> BT: «Frykter polarstormer», 29. des. 2008

> Kronikk i BT: «Ulidelig Frysen og stormende Slud», 29. des. 2008

> NRK P1, Kveldsåpent, 29. des. 2008

Bilder fra tokt i Arktis

20080301-img_9549

Jeg har nettopp lastet opp et fotoalbum fra et tokt ved Svalbard våren 2008. Vi dro med kystvaktens KV Svalbard fra Longyearbyen i slutten av februar og oppholdt oss i sjøisen i omtrent en uke. For det meste var vi inne i Storfjorden. Her er flere bilder

Utdrag fra «Hva er KLIMA?»

Min kollega Øyvind Paasche og jeg holder på med en liten bok om klima. Han tar seg av det som har med fortiden å gjøre, mens jeg konser mest på været.

Vi synes vi har kommet på en finurlig måte å legge opp boken. Vi har delt opp stoffet etter hvilken tidsskala de enkelte fenomenene opererer på. Været kan som kjent snu på en time, mens istidene de siste million årene har hatt en periode på omtrent 100 000 år. Etter Øyvinds etter min mening veldig gode idé har vi gjort det sånn:

Først kommer et kapittel om atmosfæren og strålingsbalansen med solen. Dette er som et bakgrunnskapittel å regne. Tidsskalaen er null år. Så kommer været med en tidsskala på null til ett år. Deretter kommer de store værsystemene, som El Niño og Den nord-atlantiske svingning (NAO). Tidsskala 1–10 år. På 10–100-årsskalaen følger Den lille istid og nåtidens globale oppvarming, etterfulgt av istidsfenomener på rad og rekke.

Her er noe som kanskje blir begynnelsen på kapittel 2 – «Været»:

På 1960-tallet ble meteorologien revolusjonert av en mann på et kontor. Edward Lorenz (1917–2008) satt ved MIT og fiklet med en enkel datamodell for værvarsling. Dette var før de moderne datamaskinene, så vi kan se for oss Lorenz der han sitter og puncher hullkort til å mate inn i maskinen. Alt måtte fores inn i systemet med håndkraft.

Idéen – for på den tiden var det ennå bare en idé – om at det var mulig å drive med værvarsling var dristig. Riktignok er været styrt av en rekke kompliserte fysiske ligninger. Det dreier seg imidlertid dessverre om en vanvittig mengde ligninger. Man er fremdeles nødt til å stryke mange ledd og ignorere en bråte kjente sammenhenger for at oppgaven skal bli overkommelig for datamaskinene, og dagens prosessorer er i størrelsesorden 100 000 ganger raskere enn datidens.

Man bygget på antagelsen om at været er deterministisk. Så lenge man visste hvordan været var på et gitt tidspunkt, så kunne man i alle fall i teorien bare plugge det inn i datamaskinene, og så ville de regne ut hvordan været utviklet seg. Det samme prinsippet gjelder for planetenes bevegelser. Man vet for eksempel allerede nå at Halleys komet vil være i perihelium (nærmest sola) 28. juli 2061. Problemet er bare at én enkel komet er ganske greit å forholde seg til, men i atmosfæren er det så mange luftmolekyler at vi blir svimle av å tenke på det.

Fortsett å lese «Utdrag fra «Hva er KLIMA?»»

Polare lavtrykk

Det har vært litt snakk om polare lavtrykk i media i det siste. 20. og 21. november 2008 fikk store deler av kysten på Vestlandet og lenger nord føling med et av disse i form av store snømengder. Det er et bilde av dette lavtrykket i forrige innlegg. På bildet til venstre ser vi en serie med polare lavtrykk i januar 2002.

Det kommer iskald vind fra Arktis og sjøisen fra nord. Disse luftmassene er også ganske tørre i det de kommer ut over havet. Selv om vi ikke kan si at havet er varmt, er det i hvert fall mye varmere enn luften. Dette gjør at man suger energi opp fra havet, litt på samme måte som man gjør når man blåser på en kopp kaffe eller en varm suppe. Luften tar også til seg energi i form av vanndamp, og det er denne som skaper de karakteristiske skyformasjonene. Der skyene er på sitt hviteste, er energiutvekslingen på sitt største. Det er også her det meste av nedbøren faller.

Fortsett å lese «Polare lavtrykk»

Hvorfor snør det nå?

Et kraftig kaldluftsutbrudd dekket hele Sør-Norge 20. og 21. november 2008. Det kommer veldig tydelig fram på satellittbildet til venstre, som ble tatt kl. 5 om natten torsdag den 20. Vi ser på skyformasjonene at luften i Bergen kommer nærmest i rett linje fra Jan Mayen oppe i venstre billedkant. Luftmassene har sin opprinnelse over isen utenfor vestkysten av Grønland. De store hvite skymassene mellom Nordland og Jan Mayen er et polart lavtrykk. Dette er virvler som kun oppstår i kalde, polare luftmasser. Årsaken finner vi på værkartet under, som er fra midnatt mellom 20. og 21. Dette er noen timer etter bildet ble tatt, men situasjonen holdt seg ganske stabil. Det polare lavtrykket har i mellomtiden beveget seg inn mot kysten av Trøndelag og Nordvestlandet, hvor det førte til store snømengder. Vi ser også at det ligger et stort lavtrykk over Nord-Norge og Nord-Sverige. Samtidig har vi et høytrykk over Grønland. Sammen gjør disse at trykklinjene peker nesten perfekt fra nord-vest. Vinden følger disse linjene ganske tett, så hvis vi sammenligner dem med «skygatene» over, er det hele ganske greit.

Polart lavtrykk

Årets sesong for polare lavtrykk er tidlig i gang. På bildet over, som ble tatt i går, 28. oktober 2008, ser vi et flott eksemplar i øvre billedkant. Senteret befinner seg omtrent rett over Shetland. Dette lavtrykket er del av årets første kaldluftsutbrudd i Sør-Norge, med temperaturer under null selv i Bergen.

Sesongen begynner i oktober og tar slutt i april, men den største aktiviteten pleier å finne sted fra desember til februar/mars. Forrige sesong var preget av svak aktivitet og få kaldluftsutbrudd.

Kaldluftsutbrudd

Forskningen min dreier seg i stor grad om arktisk vær og uvær, og da særlig polare lavtrykk. Dette satellittbildet (klikk for en større versjon) er tatt over De nordiske hav midt på dagen 23. januar 2003, da et voldsomt kaldluftsutbrudd dominerte værbildet. Vinden står på fra nord-vest, gjennom Framstredet og ut fra sjøisen utenfor østkysten av Grønland. De lyse partiene er høye skyer i forbindelse med kraftig oppstigning av luft. De sneglehusformete områdene er polare lavtrykk. Vinden i området var på opptil 25 m/s, eller nesten orkan styrke. Legg merke til de kule von Kármán-virvlene nedstrøms fra Jan Mayen helt til venstre i bildet.

Les resten av denne posten på engelsk.

Polarfoto

Jeg sendte nylig inn fire bilder (med engelsk brødtekst) til vurdering til en fotoutstilling i regi av IPY. Alle bildene ble tatt i norsk Arktis i vinter.

1. The intense energy fluxes from the ocean to the atmosphere are made visible by the clouds at the outskirts of a polar low. This aerial photograph was taken during the IPY-THORPEX field campaign near Tromsø, Norway in March, 2008.

2. These footprints were left by scientists and the crew at a coast guard icebreaker in the sea ice near Svalbard. The photograph was taken during the IPY-THORPEX field campaign in March, 2008.

3. A helicopter leaves a coast guard icebreaker in the sea ice near Svalbard. The photograph was taken during the IPY-THORPEX field campaign in March, 2008.

4. The intense heat fluxes from the open ocean to the atmosphere can be seen as «Arctic Smoke». The photograph was taken from a coast guard icebreaker in the sea ice near Svalbard during the IPY-THORPEX field campaign in March, 2008.